Fristen for å levere skattemeldingen for personer er 30. april hvert år. 
I år er 30. april på en søndag, og mandag er offisiell høytidsdag (1. mai), og det betyr at fristen utsettes til tirsdag 2. mai. 

Hvis du likevel ikke rekker å gjøre ferdig skattemeldingen innen fristen, be Skatteetaten om utsettelse.
Da får du en ekstra måned på deg og ny frist for å levere skattemeldingen blir onsdag 31. mai!
Du får automatisk innvilget 1 måneds utsatt frist og du bør søke om dette innen søndag 30. april for sikkerhets skyld.

Er du næringsdrivende eller representerer et selskap? 
Fristene ovenfor gjelder for personer som ikke er næringsdrivende. 
For deg som er næringsdrivende eller representerer et selskap er fristen for å levere skattemeldingen 31. mai hvert år. 
i år faller fristen på en onsdag, så da er det den vanlige datoen som gjelder. 
Du kan også be om én måneds utsettelse og da blir ny frist torsdag 29. juni.

All kryptovaluta og tokens du eide 1. januar 2024 skal være med i skattemeldingen for 2023 som din formue.
Det gjelder uansett om du eide Bitcoins, Etherum, Tether, Litecoins, Ripple, tokens etc.

Det er omsetningsverdien, altså det du kunne solgt kryptovalutaen for, 1. januar 2024 som skal være med i skattemeldingen.
Det spiller ingen rolle om kursen/verdien på kryptoen har gått ned eller opp etterpå. 
Omsetningsverdien må regnes om til norske kroner.

Den totale formuen (nettoformuen) din er grunnlaget for beregning av formuesskatt. 

Eventuell gjeld som du har og som ikke er forhåndsutfylt i skattemeldingen, f.eks. hvis du har lånt penger eller krypto privat, skal du også fylle inn i skattemeldingen. 
Gjeld som du fører opp i skattemeldingen reduserer formuen din, altså kommer til fradrag i formuen. 

Sagt med andre ord: Gjeld gjør grunnlaget for formuesskatt lavere.
Hvis du må betale formuesskatt, gjør gjelden at du må betale mindre. 
For mange vil gjelden man har gjøre den totale formuen så lav at man slipper å betale formuesskatt.

Se mer informasjon om beregning av formue og formuesskatt i Reese Legals artikkel om Formuesskatt på kryptovaluta.

Hvis du har solgt, vekslet, byttet, brukt eller mistet kryptovaluta i 2023, må du beregne gevinster og tap for 2023.
Det spiller ingen rolle om du har brukt Binance, Bittrex, Coinbase, Kraken, Firi eller en annen handelsplass til trading (kjøp og salg) eller om du har kjøpt og solgt privat. 
Gevinstene og tapene må regnes om til norske kroner. 

Gevinster fra kryptotrading i 2023 må du opplyse om i skattemeldingen.
Kryptogevinster er skattepliktig inntekt. 

Tap fra kryptotrading i 2023 bør du også opplyse om i skattemeldingen.
Kryptotap reduserer den skattepliktige inntekten din, altså kommer til fradrag i gevinstinntekten. 

Sagt med andre ord: Tap gjør grunnlaget for inntektsskatt lavere.
​Hvis du må betale inntektsskatt på kryptogevinster, gjør tap at at du må betale mindre. 

For noen er tapene så store at man ikke skal betale inntektsskatt på kryptohandlingen i det hele tatt.  
Hvis du totalt sett har et tap fra kryptotrading i 2023 vil tapet redusere skatten på annen skattepliktig inntekt du har, f.eks. lønnsinntekt, aksjeinntekt, utleieinntekt osv.

Det finnes flere tjenester som kan hjelpe deg å beregne gevinster, tap, inntekter og fradrag til skattemeldingen. 
Kryptosekken.no er en norsk tjeneste som blant annet gir mulighet til å hente ut informasjon direkte fra børser du har handlet kryptovaluta på og wallets du har brukt til oppbevaring. 
Tjenesten beregner og gir deg tallene til skattemeldingen. Det finnes også andre tjenester som gjør noe av det samme, men Kryptosekken er den eneste norske tilbyderen med en tjeneste som er utviklet for det norske skattesystemet. 

Se mer inforrmasjon om beregning av gevinst og tap og skatt i Reese Legals artikkel om Skatt på trading av kryptovaluta.

Hvis svaret er ja, skal samlede inntekter fra staking og mining og lignende føres i skattemeldingen.
Det er kryptovalutaen du mottok på grunn av stakingen, miningen eller annen aktivitet som er skattepliktig inntekt.
Kryptoinntektene må regnes om til norske kroner, og du må bruke kursen på den dagen du mottok kryptovalutaen.

Utgifter du har hatt i forbindelse med kryptoaktiviteter bør du også fylle inn i skattemeldingen.
Utgiftene reduserer den skattepliktige inntekten, altså kommer til fradrag i kryptoinntekten. 

Sagt med andre ord: Utgiftene gjør grunnlaget for inntektsskatt lavere og gjør at du må betale mindre skatt.

Hvis du mistenker at svaret på dette er ja, er det flere ting å tenke på.

Husk at det ikke spiller noen rolle om du selv mener at du ikke driver næringsvirksomhet – Skatteetaten kan vurdere saken annerledes!

Næringsvirksomhet medfører flere plikter, både når det gjelder skatt og andre forhold.
Blant annet må du som næringsdrivende følge bokføringsregler, betale forskuddsskatt og levere en egen type skattemelding (for næringsdrivende).  Det kan også ha betydning for meldeplikt og/eller retten til stønader fra NAV

Vurderingen av om en aktivitet er næringsvirksomhet eller ikke, er en juridisk og skjønnsmessig vurdering.
Det betyr at det også kan være en vanskelig vurdering.
 
Skatteetaten vil trolig mene at følgende forhold taler for at du driver næringsvirksomhet innen kryptovaluta: 

• systematisk og langvarig kryptotrading, staking, mining etc.
• mange transaksjoner
• høy omsetning
• formålet er å oppnå kortsiktige gevinster i motsetning til en passiv plassering ut fra et langsiktig mål

Hvor mye skatt må man betale på gevinster av kryptovaluta i næringsvirksomhet?
Det var lenge usikkerhet rundt hvordan gevinster fra kjøp og salg av kryptovaluta i næringsvirksomhet skulle beskattes. 
Flere skatteadvokater har skrevet artikler hvor de "advarer" mot kryptotrading i næringsvirksomhet, fordi skatten kan bli nesten 50 %. 

Da jeg i 2018 skrev artiklene i Revison og Regnskap om Kryptovaluta og skatt (del 1 og del 2), argumenterte jeg for at den riktige løsningen var at skatten kun skulle være 22 % (den gangen 23 %) uansett om man drev kryptotrading i næringsvirksomhet eller ikke. 

Her er en (ganske "skatteteknisk") forklaring på hvorfor det kan være forskjellig skatt :
Inntekt i næringsvirksomhet som regnes som personinntekt, beskattes med trygdeavgift og trinnskatt, i tillegg til skatten på 22 %.
Det betyr at skatten på næringsinntekt tilsammen kan bli opptil ca. 50 %.
Noen type inntekter for den næringsdrivende skal likevel ikke regnes som personinntekt, og skatten på disse inntektene blir da kun 22%. 

Altså:

• personinntekt = opptil 50 % skatt
• ikke personinntekt = 22 % skatt

​Spørsmålet var altså om gevinster på kryptovaluta var en slik type inntekt som skulle regnes som personinntekt eller ikke. 
Skatteetaten var lenge tause om hva de mente, men i 2021 publiserte de følgende informasjon på skatteetaten.no:
"Om du driver handel i virtuell valuta som virksomhet, så skal ikke gevinst/tap ved realisasjon med i beregningen av personinntekt." 

I februar 2022 publiserte Skatteetaten også en bindende forhåndsuttalelse de hadde gitt i mars 2021. 
I denne er konklusjonen at gevinster og tap ved realisasjon av virtuell valuta og derivater med virtuell valuta som underliggende objekt ikke skal inngå i grunnlaget for beregning av personinntekt hos næringsdrivende personer.

Skatteetaten er med andre ord enig i at skatt på gevinst fra kjøp og salg av kryptovaluta (og kryptoderivater) kun er 22 %, uansett om du er (eller blir ansett å være) næringsdrivende eller ikke.  

Skatteprosenten for andre kryptoinntekter fra næringsvirksomhet kan imidlertid være høyere.
Skatteetaten har blant annet uttalt at "Inntekter fra mining som utgjør virksomhet vil for personlig næringsdrivende inngå i beregning av personinntekt."

Har du inntekter fra mining og du mistenker at dette kan regnes som næringsvirksomhet, bør du vurdere om du bør sette av penger til å betale en eventuell ekstra skatt.

Du bør også vurdere om næringsvirksomhet som beskattes som personinntekt (med høyere skattesats) bør gjøres gjennom et aksjeselskap. 

Skatteetaten sier at du ikke trenger sende inn dokumentasjon, men at du må kunne legge fram dokumentasjonen hvis de spør. 

Men: Hvis Skatteetaten bestemmer seg for å kontrollere skattemeldingen din og finner ut at du har rapportert inn for lave gevinster/inntekter og du ikke har gitt opplysninger som kunne gitt Skatteetaten grunn til å forstå dette eller etterspørre mer informasjon, risikerer du å bli ilagt tilleggsskatt. 

Eksempler på dokumentasjon som viser det du har opplyst i skattemeldingen er:

• transaksjonsoversikt fra børser/handelsplasser som viser hva du har kjøpt og solgt
• transaksjonsoversikt fra wallets som viser hva som har gått inn og ut
• logg fra mining – oversikt over antall minede kryptovaluta og tidspunktet for når du tjente disse (payout address)
• annen dokumentasjon som viser dato for når de solgte kryptovaluta er kjøpt, minet, staket eller skaffet på annen måte, inkludert adresser for disse og inngangsverdien.

All dokumentasjon bør så langt det er mulig vise adresser. 

Er du usikker på om du har gjort noe riktig eller ikke i skattemeldingen, bør du gi opplysninger som gir skattemyndighetene mulighet til selv å vurdere spørsmålet eller til å stille deg flere spørsmål.
Hvis du er usikker på om du gir riktige opplysninger i skattemeldingen anbefaler jeg at du legger ved et vedlegg hvor du forklarer hvordan du har beregnet inntekter og formue, f.eks. hvilke prinsipper, kurser og regneprogram du har brukt. 

Skatteetaten kan ikke ilegge deg tilleggsskatt så lenge du gir riktige og fullstendige opplysninger.
Se mer nedenfor om hva tilleggsskatt er. 

Siden Skatteetaten kan endre skattefastsettelsen din 10 år tilbake i tid etter gjeldende regler, anbefaler Reese Legal at du tar vare på all dokumentasjon som gjelder kryptovaluta i 10 år.

Da har du dokumentasjon som viser at du har rapportert riktig, eller forsøkt å rapportere riktig, inntekt og formue de enkelte år hvis Skatteetaten setter i gang kontroll av skatten din.
 

Har du hatt utgifter til skattehjelp pga. kryptovaluta, kan du i noen tilfeller få fradrag og i andre tilfeller ikke. 
Det spørs hva slags type "skatteutfordringer" du trengte hjelp til. 
NB! Du har samme rett til fradrag for utgifter til kryptoskattehjelp uansett om du er næringsdrivende eller ikke.

Skatteetaten har uttalt at du har krav på fradrag for advokathjelp eller annen juridisk hjelp til:

• Skattemeldingen: Både hjelp til utarbeidelse av skattedokumenter, som f.eks. skattemelding, og hjelp til avklaring av spørsmål under den ordinære skattefastsettingen 
• Endringssak: Hjelp til sak når skatteetaten ønsker å endre skatten din
• Kontrollsak: Hjelp til å fremlegge opplysninger mv. i forbindelse med kontrollsak 

Skatteetaten har uttalt at du ikke har krav på fradrag for kostnader til:

• ren skatteplanlegging
• hjelp til klage/rettssak vedrørende inntekts- og/eller formuesskatt
• hjelp i saker hvor du ber om endring av fastsatt skatt for tidligere år 

I samme utstrekning som du har rett på fradrag for utgifter til advokat og annen juridisk bistand, har du rett på fradrag for utgifter til beregningsprogram eller lignende.
 
Utgifter du har hatt i 2021 fylles inn i skattemeldingen for 2021. Det er denne du leverer i år, altså våren 2022.
Utgifter du har hatt i 2022 fylles inn i skattemeldingen for 2022. Det er denne du leverer neste år, i 2023.

Er du usikker på om du har rett til fradraget, bør du gi tilstrekkelig opplysninger i et vedlegg til skattemeldingen slik at Skatteetaten har tilstrekkelig informasjon til å vurdere dette eller stille deg oppfølgingsspørsmål.

Se mer informasjon om fradrag for utgifter til skattehjelp i Reese Legals artikkel om Fradrag for utgifter til hjelp til skatten.

Hvis du ikke gir informasjon eller gir feil informasjon til Skatteetaten om inntekter og formue, risikerer du at Skatteetaten 

• oppretter en kontrollsak på deg og innhenter opplysninger om deg
• fastsetter skattepliktig inntekt og formue ut fra hva Skatteetaten mener er riktig (skjønnsfastsettelse)
• ilegger deg tilleggsskatt

De groveste tilfellene av skatteunndragelse kan også politianmeldes.

Kontrollsak
Hvis Skatteetaten ønsker å undersøke om du har hatt skattepliktige inntekter og/eller formue du ikke har oppgitt i skattemeldingen og betalt skatt av, kan Skatteetaten opprette en kontrollsak på deg.
Hvem som kontrolleres kan velges ut maskinelt, etter bestemte risikokriterier eller etter tips.
En kontrollsak innebærer vanligvis at Skatteetaten foretar undersøkelser og innhenter informasjon om deg fra tredjeparter, f.eks. andre personer, banker, tjenesteleverandører etc.
Skatteetaten kan som utgangspunkt pålegge alle å gi informasjon om deg, hvis denne informasjonen kan ha betydning for din skatteplikt.
Det er likevel noen begrensninger mht. hvem Skatteetaten kan be om opplysninger fra og hvilken informasjon de kan uthente.
I en kontrollsak vil Skatteetaten også kontakte deg og be deg gi informasjon og ev. dokumentasjon om formue og inntekt.

Endring av skatt
Etter at Skatteetaten har gjennomgått informasjonen som er samlet inn vil Skatteetaten fatte en beslutning om hvorvidt du har hatt inntekter og formue som skulle vært beskattes og hvor mye dette i så fall er. Skatteetaten kan dermed endre skatten din for tidligere inntektsår. 
I tillegg vil Skatteetaten bestemme hvordan inntekten skal beskattes, f.eks. om den skal beskattes som kapitalinntekt eller næringsinntekt.

Tilleggsskatt og annen straff
Hvis Skatteetaten mener at du har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i skattemeldingen og dette har ført til for lav skatt, risikerer du tilleggsskatt.
Det betyr at du i tillegg til å måtte betale den skatten du skulle ha betalt, også må betale tilleggsskatt.
Tilleggsskatten kan enten fastsettes til 20 % (ordinær tilleggsskatt), 40 % eller 60 % (skjerpet tilleggsskatt) av den skatten som skulle ha vært betalt.
De groveste tilfellene av skatteunndragelse/skattesvik kan bli politianmeldt. 

Klage og rettssak
Om du mener beslutningen fra Skatteetaten om skatt og/eller tilleggsskatt er feil, kan du sende inn klage til Skatteetaten/Skatteklagenemnda. 
Du kan klage på f.eks. fastleggelse av skattegrunnlag, beskatningsmåte og tilleggsskatt.
Fristen for å klage er 6 uker fra du har mottatt Skatteetatens avgjørelse (vedtak). 
I stedet for å klage, eller hvis Skatteetaten/Skatteklagenemnda ikke endrer beslutningen etter at du har klaget, er siste mulighet å bringe saken inn for domstolene.

I forholdet mellom deg og skattemyndighetene er det du selv som har ansvaret for at opplysningene du gir i skattemeldingen er riktige.
Det innebærer at du som hovedregel har ansvaret for feil, uansett om du har fått hjelp til skattemeldingen av andre personer, et dataprogram eller annet.
Derfor anbefaler jeg at du tar stikkprøver og kontroll av automatiske beregninger av f.eks. gevinster og tap ved trading av kryptovaluta.

Hvis skattemeldingen blir feil på grunn av åpenbare regne- eller skrivefeil kan ikke Skatteetaten ilegge deg tilleggsskatt.
For at en regne- eller skrivefeil skal være åpenbar, må den være så lett å se at en saksbehandler hos skattemyndighetene ikke kan unngå å oppdage den når han eller hun behandler meldingen med alminnelig nøyaktighet.
Det er avgjørende at det lett kan konstateres at noe er feil, og det skal derfor mye til for at skattemyndighetene vil anse en regne- eller skrivefeil som åpenbar.

Skatteetaten kan heller ikke ilegge deg tilleggsskatt  når det foreligger «unnskyldelige forhold» hos deg. At du ikke setter deg inn i relevant regelverk er som utgangspunkt ikke unnskyldelige forhold. 
Regnskapsfeil av teknisk art som ikke kvalifiserer som «åpenbare regne og skrivefeil», men som likevel kan inntreffe ubevisst uten at skattepliktig eller dennes medhjelper kan lastes for det, kan etter omstendighetene bli ansett som et unnskyldelig forhold. 
Jo mer profesjonell og ressursfull du er,  jo høyere krav vil skattemyndighetene stille til deg.
Uansett er det lurt å ha så grundige og betryggende kvalitetssikringsrutiner du kan rundt hvordan du kommer fram til opplysningene du gir i skattemeldingen.
 

Hvis du har hatt inntekter og/eller formue i kryptovaluta som du ikke har oppgitt i skattemeldingen for 2020 eller tidligere år, kan du innenfor en tiårsfrist be Skatteetaten om å få endret dette.
Hvis du selv sier ifra til Skatteetaten om inntekt og formue som skulle vært beskattet, skal du ikke betale tilleggsskatt, såfremt visse vilkår er oppfylt.
Selve skatten på tidligere inntekt og formue må du likevel betale.
Du slipper ikke unna tilleggsskatten hvis årsaken til at du sier ifra er at Skatteetaten har satt i gang eller vil sette i gang kontrolltiltak eller at Skatteetaten har fått opplysninger om deg fra andre.

For 2018, 2019 og 2020 skal du levere en endringsmelding hvis du senere oppdager at du har gitt feil eller manglende opplysninger.

Du kan alltid gjøre endringer i skattefastsettelsen din 3 år tilbake i tid.
Fristen beregnes fra leveringsfristen for skattemeldingen.
Du kan altså selv endre skattemeldingen for 2018 fram til våren 2021.

Muligheten til å endre skatten på denne måten gjelder ikke hvis det er skattemyndighetene som har fastsatt skatten din eller det er varslet om en kontroll av skatten din.
 

Skatteetaten kan som hovedregel kontrollere og eventuelt endre skatten din fem år tilbake i tid.
Fristen er ti år dersom det gjelder alvorlige forhold, og hvor Skatteetaten illegger skjerpet tilleggsskatt (40 % eller 60 %) eller anmelder forholdet etter bestemmelsene om skattesvik. 

Skattemeldingen for året 2021 (som leveres nå på våren 2022) kan altså Skatteetaten gå inn og endre fram til 31.12.2031

Hvis Skatteetaten kommer til at du skulle ha betalt mer skatt, og at du har gitt feil eller mangelfulle opplysninger, må du ofte betale tilleggsskatt. 
Den "vanlige" tilleggsskatten er 20 % av den skatten som skulle ha vært betalt. Skjerpet tilleggsskatt er 40 % eller 60 %.