For inntektsåret 2022 (skattemeldingen som skal leveres våren 2023) skal du bruke kursen/verdien per 1. januar 2023.
Du skal altså oppgi omsetningsverdien av kryptovalutaen du eide på denne datoen. 

Dette betyr at verken kursfall eller -stigning på kryptovalutaen din etter 1. januar 2023 har betydning for hvor mye formuesskatt du må betale for 2022.

Omsetningsverdien er det du kunne ha solgt kryptovalutaen din for 1. januar. 

Omsetningsverdien kan du som regel finne fra børsen/markedsplassen der du kjøpte eller solgt kryptovalutaen.
Dersom kurser/dokumentasjon fra børsen/markedsplassen er vanskelig å få tak i, finnes det flere aktører som tilbyr historiske kurser på de mest vanlige valutaene.
En tjeneste, som også Skatteetaten viser til på sine nettsider, er coinmarketcap.com.
Den norske beregningstjenesten kryptosekken.no (krever innlogging) har en enkel "kalkulator" du kan bruke for å finne kursen på en bestemt kryptovaluta en bestemt dag. Kalkulatoren henter inn kurser for coinmarketcap. Hvis du bruker Kryptosekken og importerer alle kryptotransaksjonene dine dit, vil tjenesten automatisk beregne formuesverdien for skattemeldingen. 
 
Hvis du ikke får oppgitt kursen på kryptovalutaen din i norske kroner, men f.eks. i euro eller amerikanske dollar, bruker du kursen fra Norges Bank til å regne om kursen til norske kroner.
Det finnes ingen oppgitte kurser for 1.1.2023, så da må du enten bruke den siste oppgitte kursen i 2022 eller den første oppgitte kursen for 2023. Skatteetaten legger til grunn at det er verdiene per 1. januar i året etter inntekståret som skal oppgis, men at du i praksis kan benytte kursene for siste dag inntektsåret.

Når du velger tidspunkt for hvilken kurs du legger til grunn bør du være konsekvent og også notere ned hvilken kurs du bruker.

Å notere ned hva du har tenkt og hva du har gjort i arbeidet med skattemeldingen er alltid lurt, både for din egen del og i tilfelle Skatteetaten senere stiller deg spørsmål om skattemeldingen din.


 

​Din samlede formue minus all gjeld kalles nettoformue, og dette er grunnlaget for formuesskatt.

For 2022 betaler du kun formuesskatt på nettoformuen du har som overstiger fribeløpet på kr 1 700 000.

Hvis du har en nettoformue på under 20 millioner kroner 1. januar 2023: 
Formuesskatten er 0,95 %, som betyr at du betaler kr 950 for hver kr 100 000 du har i nettoformue som overstiger kr 1 700 000.

Hvis du har en nettoformue på over 20 millioner kroner 1. januar 2023: 
På formuen inntil 20 millioner kroner betaler du 0,95 % i formuesskatt, slik forklart ovenfor. Det betyr at formuesskatten er kr 9 500 for hver million kroner du har i nettoformue som overstiger kr 1 700 000.
På formuen over 20 millioner kroner betaler du 1,1 % i formuesskatt. Det betyr at du betaler kr 11 000 for hver million kroner du har i nettoformue som overstiger kr 20 millioner. 

Prosentsatsene finner du i stortingets skattevedtak for 2022. Se § 2-1 og § 2-3 for formuesskatt.

Skatteetaten har slått fast at kryptovaluta regnes som et formuesobjekt og inngår i skattepliktig formue.
Den skattepliktige formuen din er forenklet sagt alt du eier og har ved årsskiftet, så lenge det har en økonomisk verdi (omsetningsverdi).
Så lenge kryptovalutaen din kan selges, veksles og/eller byttes inn i andre formuesgoder, som f.eks. penger, har kryptovalutaen en økonomisk verdi – og utgjør en del av din skattepliktig formue.

Andre formuesobjekter du kanskje har i tillegg til kryptovaluten kan være penger på bankkonto, kontanter, bolig, bil, aksjer, fordringer (typisk at noen skylder deg penger) og immaterielle aktiva.
Også andre rettigheter enn eiendomsrettigheter, som bruksretter (f.eks. leie- eller festerett) til et formuesobjekt, omfattes av begrepet formuesobjekt.

Noen formuesobjekter er unntatt fra skatteplikt ved at de ikke regnes med i grunnlaget for formuesskatten.
Dette gjelder blant annet betingede rettigheter, og det kan ha betydning for kryptovaluta.

For noen formuesobjekter gjelder det spesialregler for verdsettelsen, slik at den skattemessige verdien (grunnlaget for formuesskatt) i mange tilfeller er lavere enn den reelle økonomiske verdien.
Både boliger og aksjer har en slik verdsettelsesrabatt.
Det gjelder ingen særlige verdsettelsesregler for kryptovaluta, så all kryptovaluta skal verdsettes til omsetningsverdien 1. januar året etter inntektsåret.

Som utgangspunkt er all kryptovaluta du eide 1. januar skattepliktig formue, så lenge det har en økonomisk verdi.

Det spiller ingen rolle for formuesskatteplikten

• hvordan du ble eier av kryptovalutaen (kjøp, gave, arv, mining)
• hvordan du oppbevarte kryptovalutaen (i en kryptolommebok/wallet på børs/markedsplass, kryptolommebok i form av software eller hardware, eller i utlandet eller i Norge)
• i hvilket navn kryptovalutaen er registrert (det er det reelle eierforholdet som er avgjørende)

Som utgangspunkt har du rett på fradrag i formuen din for all gjeld du hadde ved årsskiftet.

Om du f.eks. har lånt penger for å investere i kryptovaluta, har du krav på fradrag i formuen for dette.
Det spiller ingen rolle hvem du har lånt penger av, også gjeld til nære familiemedlemmer er fradragsberettiget.
Gjeld som er avhengig av at en fremtidig, uviss betingelse inntrer, f.eks. et mulig kausjonsansvar, gir ikke rett til fradrag.

Hvis gjelden din ikke er forhåndsutfylt i skattemeldingen, som vil være tilfelle ved private lån, må du føre opp dette selv. 

Du trenger ikke sende inn dokumentasjon på gjelden, men du bør oppbevare f.eks. avtaledokumenter, dokumentasjon på overføringen osv. i tilfelle Skatteetaten etterspør flere opplysninger.

Hvis du har deltatt i en ICO (Initial Coin Offering), men ved årsskiftet ennå ikke hadde mottatt tokens og det fremdeles var usikkert hvorvidt du ville motta noe i det hele tatt, kan det være usikkert om dette er skattepliktig formue.

Skatteloven unntar fra formuesbegrepet «rettighet som er avhengig av at en betingelse inntrer».
Hvis rettigheten til tokens er betinget av en fremtidig, uviss hendelse, f.eks. at det faktisk vil skje en lansering, er denne rettigheten ikke skattepliktig.
Hvis du ved årsskiftet imidlertid kunne selge (den mulige) rettigheten til tokens, skal omsetningsverdien føres opp som formuesverdi.

Et annet eksempel på en betinget rettighet er krav etter skadeforsikringsavtaler før forsikringstilfelle har inntrådt.

Hvis du vurderer at dine (eventuelle) rettigheter til tokens ved årsskiftet ikke var/er skattepliktig formue, bør du uansett gi Skatteetaten tilstrekkelig informasjon slik at Skatteetaten har mulighet til å vurdere om dette er riktig og eventuelt stille deg flere spørsmål.
Ved å gi fullstendig og riktig informasjon i skattemeldingen skal du ikke ilegges tilleggsskatt hvis Skatteetaten senere skulle være uenig i din vurdering.

De aller fleste som bor i Norge er skattepliktig hit etter norsk lov for all sin inntekt og formue, uansett hvor formuen befinner seg eller inntektene er opptjent.

Sagt med andre, og litt vanskeligere ord:
Er du skattemessig bosatt i Norge, er du globalskattepliktig hit.

Det vil si at som utgangspunkt skal all kryptovaluta du oppbevarer, har kjøpt eller solgt på utenlandsk børs inngå i skattepliktig formue. 
Akkurat som ferieleiligheter i utlandet, aksjer i utenlandsk selskap eller penger på utenlandsk bankkonto. 

Unntak fra skatteplikt av formue i utlandet kan følge av skatteavtale som Norge har inngått med andre land, men hovedregelen i skatteavtaler er at formue beskattes der man er bosatt.
I praksis omhandler mange skatteavtaler ikke formuesskatt, slik at Norges beskatningsrett til formuen din ikke berøres av skatteavtalene.
Noe som igjen betyr at Norge har sin beskatningsrett etter norsk, intern rett i behold.

De fleste formuesgoder vi eier rapporteres inn til Skatteetaten for oss av andre.
Banken rapporterer f.eks. inn hvor mye du hadde stående på bankkonto og hvor mye gjeld du hadde ved årsskiftet.
Boligverdien din beregnes automatisk på bakgrunn av innrapportert informasjon og beregninger fra Statistisk sentralbyrå.
Disse innrapporterte opplysningene må du bare gjøre noe med hvis de er feil rapportert eller feil behandlet av Skatteetaten.

Kryptovaluta du eier er det imidlertid ingen som innrapporterer inn til Skatteetaten for deg.
Verken kryptobørser eller andre har rapporteringsplikt til Skatteetaten og derfor må du gi informasjon om dette selv.

Også gjeld du hadde ved årsskiftet, som ikke er ferdigutfylt på skattemeldingen, må du selv føre opp.
Dette kan f.eks. være privat gjeld, enten i kryptovaluta eller i vanlig valuta.