Når du kjøper en kryptovaluta for vanlige penger, skjer det ingenting som utløser inntektsskatteplikt. 

Det er ikke beløpet man mottar når man selger kryptovaluta, som er skattepliktig og skal oppgis i skattemeldingen.
Det som skal beskattes, er den gevinsten man har hatt.
Det vil si det man fikk betalt når man solgte kryptovaluta, fratrukket det man kjøpte den samme kryptovalutaen for.

Kostnader man har hatt i forbindelse med kjøp og salg av kryptovalutaen, vil også kunne trekkes fra ved gevinstberegningen.

Gevinster fra realisasjon av kryptovaluta regnes som en del av alminnelig inntekt og beskattes med 22 % for 2022.
Dette gjelder både for alle personer, både privatpersoner og næringsdrivende.

Har du samlet et tap fra realisasjon av kryptovaluta vil tapet komme til fradrag i din alminnelig inntekt.
Dette innebærer at skatten du må betale på alminnelig inntekt i 2022 reduseres med 22 % av tapsbeløpet.
 

Kort fortalt beregnes gevinster og tap ved at du for hvert salg, bytte, forbruk (realisasjon / transaksjon) må vite utgangsverdien og inngangsverdien.
Summen av utgangsverdi minus inngangsverdi er enten en gevinst eller et tap.

Forklaringer på hva realisasjon, utgangsverdi og inngangsverdi finner du nedenfor.

Hvis du har tradet kryptovaluta i et veldig lite omfang, er det som regel ikke noe problem å beregne gevinster og tap selv, f.eks. ved å føre transaksjonene manuelt i et excel-ark og beregne.
En utfordring med kryptovaluta er at selv om du bare gjennomfører én transaksjon/handel, vil dette i realiteten bli delt opp i flere små handler- Og alle handlene gjør at du må berenge gevinst/tap.
Har du gjort mange handler vil en manuell beregning fort bli en altfor vanskelig og omfattende oppgave.

Heldigvis finnes det tjenester på nett som regner ut gevinster og tap ved trading av kryptovaluta mer eller mindre automatisk for deg.
Et godt eksempel på en slik tjeneste er kryptosekken.no. Hos kryptosekken kan du hente inn informasjon fra kryptobørser og wallets du har brukt (via API, csv) eller legge inn informasjon manuelt.
Tjenesten gir deg mulighet til å velge forskjellige utregningsmetoder (FIFO, LIFO mm.) og gjør beregninger slik at du får tallene som du trenger til skattemeldingen. 

Husk at selv om du bruker en slik tjeneste er du fortsatt ansvarlig for den informasjonen du gir i skattemeldingen.
Det er derfor lurt å sette seg inn i hvordan beregningene skal skje slik at du kan ta stikkprøver og kvalitetssikre beregningene.
Har du kompliserte transaksjoner eller transaksjoner på steder som ikke støttes av beregningstjenesten du bruker, kan det være nødvendig å kombinere flere tjenester og/eller gjøre manuelle korrigeringer i tjenesten. 


 

Etter at du har identifisert hvilken kryptovaluta som ble realisert i 2022, og inngangsverdien og utgangsverdien, gjør du følgende:

Utgangsverdi (ofte salgspris – transaksjonskostnader) i NOK
– Inngangsverdi (ofte kjøpspris + transaksjonskostnader) i NOK
= Tap eller gevinst

Hvis positivt tall: gevinst.
Hvis negativt tall: tap.
 

Realisasjon er et skattebegrep, og sikkert et ukjent begrep for de fleste (bortsett fra skattenerder). 
Realisasjon er en hendelse som gjør at du skal beregne gevinst og tap. 
Så for å vite om du skal beregne gevinst og tap på kryptovaluta, må du vite hva realiasasjon faktisk er. 

Realisasjon er:

• «overføring av eiendomsrett mot vederlag», altså typisk et salg eller bytte, og 
• «opphør av eiendomsrett».

Dette betyr at du realiserer kryptovaluta og skal beregne gevinst og tap blant annet hvis du:

• selger kryptovaluta og mottar FIAT/vanlig valuta, f.eks. du selger Etherum og mottar euro eller norske kroner
• selger kryptovaluta og mottar kryptovaluta, f.eks. du selger Etherum og mottar Bitcoin
• bruker kryptovaluta til å kjøpe en annen kryptovaluta, f.eks. bruker Bitcoin til å kjøpe Ripple
• bruker kryptovaluta til å kjøpe varer eller tjenester, f.eks. du betaler en feriereise med Bitcoin
• mister tilgangen til kryptovalutaen, f.eks. ved at noen stjeler den eller du mister passordet

Realisasjon og gevinst-/tapsberegning skjer altså ikke bare ved trading eller vanlig salg!

Følgende er ikke realisasjon, og du skal dermed ikke beregne gevinst/tap ved: 

• gave som du gir eller får
• arv som du mottar
• kjøp/salg mellom ektefeller
• flytting av kryptovaluta fra en børs eller en lommebok/wallet til en annen, uten å veksle om til en annen kryptovaluta eller vanlig valuta
• fork/split (det skjer verken en overføring av eiendomsrett mot vederlag eller at en eiendomsrett opphører

Når du nå (våren 2023) fyller ut skattemeldingen for 2022 er det gevinst eller tap på grunn av realisasjoner i løpet av 2022 som du skal skrive opp i skattemeldingen.
 

Ja, dessverre. 
For mange vil beregningen av gevinst og tap for alle transaksjoner medføre en nesten uoverkommelig oppgave.
Mange har nok tenkt (og håpet) at man kunne gjøre en mer lettvint beregning, f.eks. kun beregne gevinst og tap ved overføring fra kryptovaluta til norske kroner eller annen fiat.
Denne løsningen ligner på den man har for aksjesparekonto, og er en spesialregel for aksjer. 

Det finnes derimot ingen slik spesialregel for kryptovaluta og den harde realitet er at gevinster og tap skal beregnes for hver eneste realisasjon av kryptovaluta.

Har du for mange transaksjoner til at du kan regne ut manuelt, bør du forsøke å bruke en beregningstjeneste. 
Som tidligere nevnt er to eksempler på dette kryptosekken.no (norsk) og cointracking.info (tysk). 
Reese Legal garanterer ikke for noen av disse tjenestene, men har god erfaring i å bruke disse (og noen andre beregningsmetoder også). 
 

Utgangsverdi er også et skattebegrep og kan være litt vanskelig å få taket på. 

Utgangsverdien er verdien av det du mottok ved salget, byttet eller forbruket (realisasjonen) av kryptovaluta. 
Altså det du mottok da kryptoen "gikk ut" fra deg. 
Ofte er det enkleste å tenke på utgangsverdi som salgsprisen. 

I gevinstsituasjon: Desto høyere utgangsverdi kryptovalutaen hadde ved realisasjonen, desto høyere gevinst (og mer skatt). 

Har du hatt transaksjonskostnader ved salget, byttet eller forbruket (gebyrer mm.) skal disse trekkes fra utgangsverdien.
Gebyrer til børs/markedsplass som du blir belastet ved et salg reduserer altså utgangsverdien (og skatten du må betale). 

Eksempler: 

• Mottok du annen kryptovaluta eller EUR, USD eller annen FIAT ved realisasjonen må du regne om verdien av dette til NOK.
• Realiserte du kryptovalutaen ved å kjøpe f.eks. en hamburger, er det verdien av hamburgeren som er utgangsverdien
• Realiserte du kryptovalutaen ved å miste tilgangen er utgangsverdien kr 0

Hvis du må regne om verdien av krypto eller fiat, må du bruke kursen på dagen for realisasjonen. 

Skatteetaten sier følgende om kurser på skatteetaten.no
Bruk kursen fra markedsplassen der du kjøpte/solgte den virtuelle valutaen.
Dersom kurser/dokumentasjon fra tilbyder er vanskelig tilgjengelig, finnes det flere aktører som tilbyr historiske kurser på de mest vanlige valutaene.
Skatteetaten nevner også Coinmarketcap.com som et eksempel på en slik aktør. 

Som kjent kan verdien av en kryptovaluta svinge veldig i løpet av en og samme dag (det gjelder for øvrig også FIAT, men det er en annen sak). 
Så vidt jeg et finnes det ingen regler, avgjørelser eller uttalelser fra Skatteetaten om hvilken kurs i løpet av en dag man skal bruke ved beregning av kryptovalutas verdi. 
Jeg mener det derfor må være greit å velge selv mellom å bruke faktisk kurs på tidspunktet du realiserte, gjennomsnittskursen for den dagen eller dagens sluttkurs, men du bør være konsekvent ved valget. 
 

Inngangsverdi er også et litt vanskelig skattebegrep. 

Inngangsverdien er verdien av det kryptovaluten kostet deg da du skaffet deg den.
Altså det du ga fra deg da kryptoen "gikk inn" til deg. 
Det gjelder enten du kjøpte, vekslet kryptoen til deg eller mottok den ved mining, staking eller på annen måte.

I gevinstsituasjon: Desto høyere inngangsverdi kryptovalutaen hadde ved realisasjonen, desto lavere gevinst (og mindre skatt). 

Transaksjonskostnader
Har du hatt transaksjonskostnader ved kjøpet, vekslingen, stakingen (gebyrer mm.) skal disse legges til inngangsverdien.
Gebyrer til børs/markedsplass som du blir belastet ved et kjøp øker altså inngangsverdien (og reduserer skatten). 

Transaksjonskostnader du har hatt ved veksling av én kryptovaluta til en annen kan du selvfølgelig bare få fradrag for én gang.
Hvis du har brukt transaksjonskostnadene til å redusere utgangsverdien av kryptovalutaen du solgte, kan du ikke bruke de samme transaksjonskostnadene til å øke inngangsverdien på kryptovalutaen du kjøpte.

Eksempler på inngangsverdi

• skaffet du deg kryptovalutaen ved å betale for den med NOK er det disse NOK som er inngangsverdien
• skaffet du deg kryptovalutaen ved å betale for den med annen kryptovaluta, EUR, USD eller annen FIAT må du regne om verdien av dette til NOK.
• skaffet du deg kryptovalutaen ved mining er inngangsverdien lik verdien i NOK av det kryptovalutaen var verdt da du mottok den.
• fikk du kryptovaluten i gave eller arv er hovedregelen at du har samme inngangsverdi som den du mottok gaven eller arven fra (og det må du da forsøke å finne ut)

Hvis du må regne om verdien av krypto eller fiat, må du bruke kursen på dagen for realisasjonen. 
 

Ofte har man kjøpt den samme type kryptovalutaen i flere omganger, men til forskjellig pris.
Når du senere selger noe av denne kryptovalutaen, er spørsmålet hvilken inngangsverdi du skal velge.
Det gjelder ikke noe tvunget prinsipp her, som f.eks. ved salg av aksjer hvor det den først anskaffede aksjen som skal anses å bli solgt først (FIFU-prinsipp).
Du kan dermed fritt velge hvilken kryptovaluta som skal anses realisert.

Størrelsen på den beregnede gevinsten eller tapet vil selvfølgelig avhenge av hvor høy inngangsverdi den kryptovaluta du velger å ha solgt har.
Du må uansett holde rede på hvilken kryptovaluta (og hvilken inngangsverdi) du har solgt og dermed «brukt opp», fordi du kan ikke realisere den samme kryptovalutaen flere ganger.

Hvis du ønsker å legge til grunn et prinsipp ved utvelgelsen av hvilken kryptovaluta (og hvilken inngangsverdi) du har solgt, har vi samlet noen alternativer her:

FIFU (Først inn først ut) / FIFO (First in first out): 

• Innebærer at ved realisasjon av en del av beholdningen av én type valuta, velger du å selge den delen av beholdningen du kjøpte først.
• Har den aktuelle kryptovalutaen steget i verdi vil dette gi en høyere gevinstberegning enn f.eks. SIFU.

SIFU (Sist inn først ut) /LIFO (Last in first out):

• Du velger å selge den delen av beholdningen du kjøpte sist.
• Har den aktuelle kryptovalutaen steget i verdi vil dette gi lavere gevinstberegning enn f.eks. FIFU.

HIFU (Høyest inn først ut) / HIFO: (Highest in first out): 

• Du velger å selge den delen av beholdningen som har høyest inngangsverdi.
• Dette gir lavest gevinst og lavest skattebelastning på denne gevinstberegningen.
• Den gjenværende delen av beholdningen har imidlertid lav inngangsverdi og kan potensielt medføre en høyere gevinst ved senere realisasjon.

LIFU (Lavest inn først ut) / LIFO (Lowest in first out):

• Du velger å selge den delen av beholdningen som har lavest inngangsverdi.
• Dette gir høyest gevinst og høyest skattebelastning på denne gevinstberegningen.
• Den gjenværende delen av beholdningen vil ha høy inngangsverdi og kan potensielt medføre en lavere gevinst ved senere realisasjon.
• Det kan være gode grunner til å velge å ha solgt med høyest mulig inngangsverdi for å minimere skatten ett år.
• Som vist over tar du likevel med deg den gjenstående delen av beholdningen med lav inngangsverdi videre, og dette kan potensielt medføre en høyere beskatning senere år.

Uansett hvilket prinsipp eller annen fremgangsmåte du velger, må du holde oversikt over hva du har valgt og forsikre deg om at de prinsippene du har valgt tidligere år blir hensyntatt senere år. 
Du bør også vurdere om du bør opplyse om hvordan du har beregnet gevinst og tap i et vedlegg til skattemeldingen.
 

Hvis du har deltatt i en ICO (Initial Coin Offering) og mottatt tokens som senere er realisert, er det kostprisen, altså det du gikk inn med i ICOen som er inngangsverdien.
 

Hvis du ikke klarer å finne ut anskaffelsesverdien og/eller anskaffelsestidspunktet for en realisert kryptovaluta, må du fastsette inngangsverdien ved skjønn.
Det betyr at du etter beste evne må estimere inngangsverdien.

Hvis du fastsetter ved skjønn, bør du opplyse om dette på skattemeldingen og opplyse om hvordan du har vurdert inngangsverdien.
Det samme gjelder hvis du heller ikke kan finne utgangsverdien.
 

Som utgangspunkt har du fradragsrett for alle kostnader du har hatt for å skaffe deg, vedlikeholde eller sikre en skattepliktig inntekt.
Gevinster fra trading av kryptovaluta er skattepliktig inntekt.

Kostnader som ikke skal legges til inngangsverdien eller utgangsverdien, jf. ovenfor, har du derfor fradragsrett for etter de vanlige skattereglene.
Kostnadene vil da redusere den skattepliktige inntekten eller øke det skattemessige tapet.
Disse kostnadene skal altså ikke være med som en del av gevinst/tapsberegningen, men beregnes for seg selv. 

Utgifter forbundet med trading kan f.eks. være utgifter til

• kryptolommebok/wallet
• datautstyr
• charting software (f.eks. Tradingview) eller programvare til bot-handel (f.eks. Minerstat) 
• gebyr ved flytting av kryptovaluta, f.eks. ved overføringer av samme coin fra Coinbase til Binance
• rådgivning, f.eks. fra en investeringsekspert 
• beregningsprogram, regnskapsfører og/eller advokattjenester, både i forbindelse med tradingen og skatteberegningen

Du kan få fradrag for kostnadene du har hatt til trading så lenge kostnadene:

• faktisk er pådratt, og ikke bare er en potensielle kostnader
• er pådratt med det hovedformålet å erverve, vedlikeholde eller sikre (skattepliktig) inntekt ved trading av kryptovaluta (ikke private utgifter eller gave)

Hvis kostnadene er over kr 10 000 må betalingen ha skjedd via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling, for at fradragsretten skal være i behold.

Hvis kostnaden er knyttet til selve investeringen av kryptovaluta, skal kostnaden legges til inngangsverdien.
Denne kostnaden får du først fradrag for ved salg/veksling (eller annen realisering) av kryptovalutaen.

Kostnadene skal fradragsføres det året kostnadene pådras, og det er ikke et vilkår for fradrag at kostnadene knytter seg til skattepliktige inntekter som oppstår i det samme året.
Kostnadene kan være fradragsberettiget selv om de kun knytter seg til fremtidige inntektsmuligheter.

Investering i såkalte «driftsmidler» med en verdi på kr 15 000 eller mer, og som har en brukstid på minst tre år skal ikke fradragsføres direkte det året du investerer, men skal avskrives.

Som vi har vist ovenfor, skal både inngangsverdi og utgangsverdi ved alle realisasjoner (transaksjoner) omregnes til norske kroner.
Det skal dermed ikke foretas en separat gevinst-/tapsberegning for valutaeffekter.

Valutaeffekten vil være endringer i verdien av kryptovaluta som har skjedd på grunn av endringer i valutakursen som kryptovalutaen gjøres opp i (f.eks. USD) (og ikke endringer i verdien av selve kryptovaluten).  
Ved beregning fra andre valutakurser til norske kroner bruker du kursen fra Norges Bank. Under «Nedlastinger» finner du daglige valutakurser.
 

Uansett om du trader kryptovaluta på hobbybasis eller som næringsvirksomhet gjelder følgende:

• gevinster fra trading av kryptovaluta er skattepliktig
• tap gir rett til fradrag
• beregningen av gevinst og tap skjer på akkurat samme måte
• beregningen av skatten du må betale skjer også på samme måte
• skatt på gevinst fra kryptotrading er 22 %

I tillegg til dokumentasjon fra beregningsprogrammet bør du alltid ta vare på

• dokumentasjon som viser transaksjonene der de ble gjort (wallet, handelsplass)
• hva slags type import du har brukt i beregningsprogrammet
• hvilke manuelle korrigeringer du har gjort i beregningsprogrammet
• oversikt over hva du mangler dokumentasjon på og hvorfor
• hvilke tall som er estimert og hvordan 
• hvilke valg du har gjort i prosessen

Skatteetaten kan bestemme seg for å kontrollere skattemeldingene dine og kan gå så langt tilbake som 10 år. 
Derfor anbefaler jeg at du oppbevarer dokumentasjon og dine egne notater til skattemeldingen i 10 år.