Hva risikerer du ved å ikke rapportere kryptovaluta, eller rapportere feil, til Skatteetaten?

Hvis du ikke har gitt opplysninger til skatteetaten om kryptoinntekter og -formue, risikerer du både kontrollsak, at Skatteetaten endrer skatten din og ilegger deg tilleggsskatt eller i verste fall – politianmeldelse.

Vektorillustrasjon som viser Bitcoin-symboler og datasystemer, relatert til juridisk veiledning om skatt på kryptovaluta. Illustrasjon.

Hva kan skje hvis jeg ikke fører opp kryptoen min i skattemeldingen eller det blir feil?

Hvis du ikke gir informasjon, eller gir feil informasjon, til Skatteetaten om inntekter og formue, risikerer du at Skatteetaten:

  • oppretter en kontrollsak på deg og innhenter opplysninger om deg fra tredjeparter
  • fastsetter skattepliktig inntekt og formue ut fra hva Skatteetaten mener er riktig (skjønnsfastsettelse)
  • ilegger deg tilleggsskatt

De groveste tilfellene av skatteunndragelse kan også politianmeldes.

Kontrollsak

Hvis Skatteetaten ønsker å undersøke om du har hatt skattepliktige inntekter og/eller formue du ikke har oppgitt i skattemeldingen og betalt skatt av, kan Skatteetaten opprette en kontrollsak på deg.

Hvem som kontrolleres kan velges ut maskinelt, etter bestemte risikokriterier eller etter tips.

En kontrollsak innebærer vanligvis at Skatteetaten foretar undersøkelser og innhenter informasjon om deg fra tredjeparter, f.eks. andre personer, banker, tjenesteleverandører etc. Skatteetaten kan som utgangspunkt pålegge alle å gi informasjon om deg, hvis denne informasjonen kan ha betydning for din skatteplikt. Det er likevel noen begrensninger mht. hvem Skatteetaten kan be om opplysninger fra og hvilken informasjon de kan uthente.

I en kontrollsak vil Skatteetaten også kontakte deg og be deg gi informasjon og ev. dokumentasjon om formue og inntekt.

Endring av skatt

Etter at Skatteetaten har gjennomgått informasjonen som er samlet inn vil Skatteetaten fatte en beslutning om hvorvidt du har hatt inntekter og formue som skulle vært beskattes og hvor mye dette i så fall er. Skatteetaten kan dermed endre skatten din for tidligere inntektsår.

I tillegg vil Skatteetaten bestemme hvordan inntekten skal beskattes, f.eks. om den skal beskattes som vanlig kapitalinntekt eller næringsinntekt.

Hvor langt tilbake kan Skatteetaten endre skatten min?

Skatteetaten kan som hovedregel kontrollere og eventuelt endre skatten din fem år tilbake i tid.
Dersom det gjelder alvorlige forhold, og hvor Skatteetaten illegger skjerpet tilleggsskatt (40 % eller 60 %) eller anmelder forholdet etter bestemmelsene om skattesvik, kan Skatteetaten endre skatten din ti år tilbake i tid.

Tilleggsskatt og annen straff

Hvis Skatteetaten mener at du har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i skattemeldingen og dette har ført til for lav skatt, risikerer du tilleggsskatt. Det betyr at du i tillegg til å måtte betale den skatten du skulle ha betalt, også må betale tilleggsskatt.

Tilleggsskatten kan enten fastsettes til 20 % (ordinær tilleggsskatt), 40 % eller 60 % (skjerpet tilleggsskatt) av den skatten som skulle ha vært betalt.

De groveste tilfellene av skatteunndragelse/skattesvik kan bli politianmeldt.

Hvis Skatteetaten kommer til at du skulle ha betalt mer skatt, og at du har gitt feil eller mangelfulle opplysninger, må du ofte betale tilleggsskatt.
Den “vanlige” tilleggsskatten er 20 % av den skatten som skulle ha vært betalt. Skjerpet tilleggsskatt er 40 % eller 60 %.

Er det noen unntak fra reglene om tilleggsskatt?

Skatteetaten kan ikke ilegge deg tilleggsskatt når det foreligger «unnskyldelige forhold» hos deg. “Unnskyldelige forhold” kan for eksempel være sykdom eller livskrise. At du ikke setter deg inn i relevant regelverk er som utgangspunkt ikke et unnskyldelig forhold.

Hvis skattemeldingen blir feil på grunn av åpenbare regne- eller skrivefeil kan ikke Skatteetaten ilegge deg tilleggsskatt. For at en regne- eller skrivefeil skal være åpenbar, må den være så lett å se at en saksbehandler hos skattemyndighetene ikke kan unngå å oppdage den når han eller hun behandler meldingen med alminnelig nøyaktighet. Det er avgjørende at det lett kan konstateres at noe er feil, og det skal derfor mye til for at skattemyndighetene vil anse en regne- eller skrivefeil som åpenbar. Regnskapsfeil av teknisk art som ikke kvalifiserer som «åpenbare regne og skrivefeil», men som likevel kan inntreffe ubevisst uten at skattepliktig eller dennes medhjelper kan lastes for det, kan etter omstendighetene bli ansett som et unnskyldelig forhold.

Jo mer profesjonell og ressursfull du er, jo høyere krav vil skattemyndighetene stille til deg.
Uansett er det lurt å ha så grundige og betryggende kvalitetssikringsrutiner du kan rundt hvordan du kommer fram til opplysningene du gir i skattemeldingen.